Noticias RSS


14.01.2018 Lytterne spør

Kan en røverhistorie til havs være opphavet til navnet på en kjeks? Og hvordan havnet den stakkars høna i uttrykkene knehøne og lårhøne? Lytterne spør og Tor Erik Jenstad, Georg Kjøll og Toril Opsahl svarer. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen.


Descargar audio

Publicado el 12 January 2018 | 4:00 pm

07.01.2018 Trakassering eller mobbing

I mange år har vi diskutert problemer med mobbing. Nå har vi fått trakassering, brukt på nesten samme måte. Hva er forskjellen, spør en lytter. Språkteigen prøver å finne svar. Barnehager har startet språkreir for å redde kvensk språk, men hvor mye hjelper det et utryddingstruet språk? Og hvordan har det seg at vi banker i bordet for å unngå at fæle ting skal skje? Torunn Myhre er programleder for Språkteigen.


Descargar audio

Publicado el 5 January 2018 | 4:00 pm

31.12.2017 Kritisere språkbruk

Vi kritiserer nødig andres utseende, men fyrer gjerne løs mot språket de bruker. Er det en sosialt akseptert hersketeknikk undrer vår nyttårskåsør Christine Meklenborg Salvesen, 1. amanuensis ved UiO. I en aldri så liten nyttårskavalkade kårer lingvist Georg Kjøll vårt vanskeligste faste uttrykk og språkforsker Tor Erik Jenstad snakker om skjellsord. Nye kommune- og fylkesgrenser ble vedtatt i 2017, og med det fulgte strid om nye navn. Programleder er Torunn Myhre.


Descargar audio

Publicado el 29 December 2017 | 4:00 pm

17.12.2017 Årets ord 2017

Språkteigen kårer Årets ord 2017. Hvilket ord speiler samfunnet best i året som har gått? Juryen består av 1. amanuensis ved UiO Toril Opsahl, lingvist Georg Kjøll og språkprofessor Sylfest Lomheim. Torunn Myhre er programleder.


Descargar audio

Publicado el 17 December 2017 | 9:00 am

10.12.2017 Synger språket på plass

Barnehager sender ansatte på sangkurs fordi sang gjør det lettere for ungene å lære seg språk. - Sang lurer hjernen, sier musikkforsker Nora Bilalovic Kulset. Sang hjelper også barn med talevansker, sier 1.amanuensis Lise Lotte Ågedal. Hun komponerte sanger og utviklet sin egen metode til formålet. Hvordan har det seg at folk i Hallingdal kaller jerven for felefrans? Det er et av lytterspørsmålene Tor Erik Jenstad gir svar på. Torunn Myhre er programleder.


Descargar audio

Publicado el 8 December 2017 | 4:00 pm

testTitle42

testDescription42Updated


Descargar audio

Publicado el 21 November 2014 | 1:14 pm

testTitle42

testDescription42


Descargar audio

Publicado el 21 October 2014 | 4:14 pm

En to tre

En Vestfold-avis førte tidligere i måneden den norsktalende del av menneskeheten et langt skritt videre mot norvagisering - innføring av fornorsket skrivemåte - med denne betraktningen fra eiendomsmarkedet i Norges eldste by: «For det første så er det ikke gjort i en svei drei å selge en eiendom til 28 millioner i Tønsberg-området.»

Hvis noe kan gjøres kjapt eller skje på et øyeblikk, sier vi at det gjøres eller skjer på en to tre. Det er et uttrykk vi har importert fra tysk, hvor det heter eins zwei drei. Men å norvagisere skrivemåten, og attpåtil «oversette» uttrykket til en sveip eller noe i den retning, er neppe en farbar vei. Tysk ligger dessuten så nær norsk at vi oftest beholder den tyske skrivemåten uforandret dersom vi låner ord derfra.

På norsk driver vi med norvagisering og har gjort det lenge. Diskusjonen gjelder derfor ikke prinsippet, men tempoet. En byråsjef var bureauchef for et par generasjoner siden, og en sjåfør var chauffeur. Det franske ordet genre skrives sjanger nå. Men da Norsk språkråd, som nå heter Språkrådet, mot slutten av forrige århundre foreslo skrivemåten pøbb, trøkk og beiken for de engelske lånordene pub, truck og bacon, ble det bråk, og daværende kulturminister Åse Kleveland satte foten ned.

Det er et problem til med sitatet i første avsnitt, nemlig bruken av den svært så muntlige partikkelen «så». Den har invadert nesten alle værmeldinger som et tungpustet, urokkelig språklig lavtrykk: «I Nordland så blir det stiv vestlig kuling, i Troms så minker vinden til laber bris utover dagen.»


Seguir leyendo...

Publicado el 24 November 2012 | 12:00 am

Kannibalisme

For et par uker siden tok VG et opplysningsløft gjennom en test av ti varianter av vår nye nasjonalrett pizza. Som så ofte ellers i livet kom noen bedre fra det enn andre, og det er saktens greit nok. Det gikk derimot ikke så bra med den grammatiske delen av oppskriften og oversikten, men mat kan jo smake brukbart likevel. Lesernes appetitt skulle vekkes ved overskriften «Test av 10 frossen-pizza». En leser mener at det burde ha stått «ti frossenpizzaer». Det er nok riktig, for pizza er ikke noe intetkjønnsord; det kan ikke hete annet enn en pizza på norsk, og pizzaer i flertall. I en reklame på bussene i Oslo (og andre byer) er «dine faktura» rettet til «dine fakturaer» etter påtale i spalten. Et oppmuntrende bevis på at det nytter.

Med pizzaene gikk det enda verre siden, for leserne ble lovet at de skulle få «se hvem som smaker best». «Hvem» er et pronomen som ikke bør brukes om annet enn personer, og dermed tar avisen et langt skritt i retning av kannibalistiske tilstander. Da blir forholdet vanskelig ikke bare til Mattilsynet, men også til straffeloven. Det hadde vært mer betryggende med «hvilken smaker best?»

En utbredt feil i Danmark - men jeg har til gode å se den i Norge - er at det står Pizzaria på spisesteder som har pizza på menyen. Da er det i alle fall avslørt at det ikke er italienere som driver etablissementet, for a-en i pizza må endres til e i det avledede ordet pizzeria.


Seguir leyendo...

Publicado el 23 November 2012 | 12:00 am

Strålingsfare

De som måtte tro at spalten i dag handler om radioaktivitet, kan tro om igjen. Saken dreier seg om det motsatte, nemlig om å bli stilt i skyggen. Det kan jo være trist og leit og nedbrytende, men langt å foretrekke fremfor å få for stor strålingsdose. Utgangspunktet er noe så trivielt som et mislykket ordvalg, denne gang i en sterkt rosende vurdering av den svenske filmskuespilleren Noomi Rapace. Hun er kanskje best kjent for sin tolkning av Stieg Larssons sære, men hyperintelligente detektiv Lisbeth Salander i Milennium-serien, og i Aftenposten kunne vi lese (5. november) at hun «utstrålte sin mannlige motpart».

Det hadde vært mer passende å si at hun har stor utstråling, eller at hun utstråler energi, mot og kløkt. Men her var det tydeligvis meningen å få sagt at hun fanget mer oppmerksomhet enn kollegaen som spilte Mikael Blomqvist. Da bør vi enten si at hun overskygget ham eller stilte ham i skyggen. Det er tenkelig at en anglisisme lusker i kulissene: Det hadde vært mulig å si på engelsk at «she outshines him», altså stråler eller skinner sterkere enn kollegaen, slik at hun danker ham ut. Men å utstråle noen går ganske enkelt ikke på norsk.


Seguir leyendo...

Publicado el 22 November 2012 | 12:00 am

Finansnytt

Folk med dataforbindelse overdynges med tilbud som det kan være lurt å si nei til. Dette eksemplet fra Xtreme Finance Ltd. er ganske ekstremt: «Firmaet tilbyr omfattende lån emballasje til boliglån meglere. Med state of the art systemer, har virksomheten også dyktige medarbeidere slik at kundene å slappe av og vite sine finanser er i de rette hender. Takk for at du kontakter oss lover vi å gjøre deg smile på slutten av dagen.»

Her kan man jo smile litt, eller altså «gjøre seg smile», av den språklige optimismen, for det er brukt et automatisk oversettelseprogram. Han som fikk tilbudet, tror at han ganske snart ville ha begynt å bite negler i stedet for å slappe av hvis han hadde betrodd firmaet deler av formuen.

Men det er ikke alltid at det selvgjorte blir velgjort heller. For tre uker siden utløp fristen for å veksle inn gamle pengesedler, deriblant 500-kroneseddelen med Edvard Grieg i blått. Økorim var interessert i å følge med litt, det kunne jo dukke opp noe som var unndratt skatt. En beroligende førstestatsadvokat var sitert slik i Dagens Næringsliv 30. oktober: «Det er viktig å understreke at det også er mange som har sedler hjemme som ikke er mistenksomme.»

Dette er dessverre en klassiker. Ekspertene i økokrim er antagelig mistenksomme, i det minste i visse saker. Det er fordi de mener å se transaksjoner, eller kanskje også seddelbunker, som er mistenkelige. Men penger er ikke så besjelet at de blir mistenksomme; det er en rent menneskelig egenskap.


Seguir leyendo...

Publicado el 21 November 2012 | 12:00 am

Høyt beltested

Pressens etiske standard er alltid gjenstand for debatt, og slik bør det også være. I Tromsøs største avis Nordlys gikk bølgene høyt for tre uker siden etter at byens ordfører klaget over at avisen hadde for mye stoff om useriøse emner som har rot i overtro: Reportasjer om hus med spøkelser og mennesker som viser seg, enda det er svært lenge siden de døde. Han mente at dette gir et feilaktig og skadelig bilde av de storartede kvinner og menn som bygger og bor i våre nordlige landsdeler, og han antydet at avisen burde bruke mer plass og energi på å skrive om andre, og virkelige, hendelser i stedet.

En kvinnelig tromsøværing skrev at hun ble provosert av å ha en «ordfører som skjemmes over sitt eget folk». Da tok ordføreren kraftig igjen: «Jeg blir rasende når (hun) prøver å tre ned over hodet på meg at jeg skammer meg over egen befolkning. Det er et slag langt under beltestedet,» sier han til Nordlys.

En innsender er blitt inspirert til å finne ut (eller kanskje bare spekulere på) hvor ordføreren har beltestedet. Vår brevvenn skimter et alvorlig anatomisk problem hvis en kvinne opererer under beltestedet når hun forsøker å træ noe over hodet på ham. Nå har det jo forekommet (bare i utlandet, selvsagt) at mannlige politikere har oppført seg slik at dette er et problem av etisk karakter. Vi skal i den forbindelse ikke engang nevne institusjoner som Italia, USA eller Det internasjonale pengefondet.


Seguir leyendo...

Publicado el 20 November 2012 | 12:00 am